Våre medlem Ulf-tore Herheim om:
Perseløpet Maraton
Da skulle jeg altså bli 56 år før jeg mitt første asfaltmaraton. Har løpt distansen opp til flere ganger i diverse terrengultra, så var egentlig ikke redd for å stå distansen. Men altså: 42,2 km med asfaltpanking på terskelpuls var undervurdert fra min side 😏.
Perseløpet er jo absolutt stedet for å løpe fort, men når den usynlige fienden motvind dukker opp, og når motvinden er der nesten halve runden blir det liksom et helt annet løp.
Brant alt kruttet på å kompensere farten i de lettere partiene. Klarte tidsskjemaet fram ti halvmaraton, så gikk km tiden gradvis nedover og jeg gikk på tidenes positive splitt.
Dårlig følelse når man må endre tidsmålet flere ganger underveis. Da jeg stoppet for å drikke før siste runde, med mageknip og stive ryggmuskler ville min kone ha meg til å bryte (var nok ikke no vakkert syn på det tidspunktet 😱).
Kikket på klokka og så at om jeg så skulle bruke 6 min på kilometeren på siste runden ville jeg komme inn på under 3.20, så å bryte var ikke et alternativ 😎.
Sisterunden gikk faktisk over alle forventning og kom i mål på: 3.13.56.
Vil til slutt takke arangsjøren som klarer å gjennomføre et sånt arangsjemang på en så til de grader smidig måte, og det med et minimum av funksjonrer (1?). 👏👏👏